Best når det regner?

Best når det regner?

Som anleggsgartner jobber du ute. Hele året.
I sol og snø – og i regn som pisker i ansiktet. Krevende kanskje, men det gjør noe med deg! Dette er nemlig det mange liker aller best med faget. Du bruker kroppen, er i bevegelse, og følger årstidene tett – ikke fra et vindu, men med støvlene plantet i jorda.

Våren og sommeren handler om å skape – bygge murer, legge stein, plante grønt. Når høsten kommer, handler det mer om vedlikehold, og om å gjøre klart for vinteren. Og når snøen dekker bakken, skifter oppgavene igjen. Det er ikke én type jobb – det er mange, og det gir variasjon du merker på kroppen.


Et yrke for deg som liker å være i naturen

Å jobbe ute gir frihet. Det er fysisk arbeid – men mye av arbeidet krever ro, nøyaktighet og konsentrasjon. Og lite slår frisk luft når hodet må være skjerpa! Og gode arbeidsklær som holder deg tørr og varm – er en del av verktøykassa.

Vår ambassadør Jon Atle beskriver det som «karakterbyggende» å jobbe ute i all slags vær. For noen er til og med regnværsdager noe av det beste! For å jobbe mens du kjenner været på kroppen og se resultatet av det du gjør, gir mestring.

Når du ser folk bruke uteområdene du har vært med å lage, vet du at jobben har en verdi, sier Jon Atle.


Det er bruk for deg

Byer og tettsteder trenger grønne og gode uterom. Skoler, parker, nabolag – alt skal vedlikeholdes, bygges ut og tilpasses framtida. Som anleggsgartner er du med på å forme det folk ser og bruker hver dag. Det er praktisk, ærlig arbeid – og det trengs.

Droppet hudpleierdrøm for å jobbe ute

Droppet hudpleierdrøm for å jobbe ute

Mia Aske Olsen (19) startet på videregående med planer om å bli hudpleier. Nå går hun i lære hos Agaia for å bli anleggsgartner – og stortrives.

Etter en periode på naturbruk fikk hun smaken på praktisk arbeid, og da en lærer tipset henne om nettsiden jobbute.no, åpnet det seg nye muligheter.

– Jeg søkte på anleggsgartnerlinja litt spontant, bare for å se. Og da jeg kom inn, tenkte jeg at jeg like godt kunne prøve. Det angrer jeg ikke på!

Godt å føle på mestring

Overgangen til læretid ute i bedrift ga Mia en helt ny opplevelse av hva hun mestrer.

– Jeg trodde ikke jeg ville få til så mye, men jeg lærte raskt og fikk fort en del ansvar. Jeg følte virkelig at jeg fikk til ting ute i praksis – mer enn jeg noen gang gjorde på skolebenken. Det var en god følelse å kjenne på mestring, og at jeg gjorde en reell jobb.

Hun trekker også frem arbeidsmiljøet som en viktig grunn til at hun trives så godt:

– Det er et veldig godt miljø. Folk er støttende, hjelpsomme og alltid greie å være rundt. Det betyr mye.

Ikke bare for gutter!

Mia har fått noen overraskede reaksjoner på yrkesvalget – spesielt fra venner som kanskje ikke hadde sett henne som “anleggsgartnertypen”.

– Jeg skiller meg kanskje litt ut fra mange av vennene mine, men de har vært nysgjerrige og positive. Og det er flere jenter enn man tror i dette faget – man er ikke alene, sier hun.

Selv var hun litt skeptisk i starten:

– Jeg så for meg at det bare var gutter som drev med det, og at jeg kom til å være den yngste og minst erfarne. Men sånn er det ikke. Det er plass til alle som er motiverte, uansett bakgrunn.

Liker å fikse og få ting til å stemme

På spørsmål om hva hun liker aller best, svarer Mia at det er variasjonen som gjør jobben spennende.

– Jeg liker å kjøre maskiner, men også å holde på med de små oppgavene – sånne puslejobber som krever at man er litt nøye. Det er tilfredsstillende å se at ting faller på plass, at det man gjør faktisk blir stående og har en funksjon.

Hun setter også pris på kombinasjonen av å jobbe i team og å få ansvar alene.

– Som lærling jobber jeg mest sammen med andre, men jeg får også egne oppgaver. Det gir en fin balanse. Jeg liker å samarbeide, men det er også motiverende å få tillit til å gjøre ting selv.

En fremtid som anleggsgartnermester?

Mia har allerede begynt å tenke noen år frem i tid.

– Jeg har lyst til å bli anleggsgartnermester etter hvert. Det tar litt tid og krever erfaring, men det virker som en spennende vei videre. Jeg vil gjerne utvikle meg og bli ordentlig god i faget.

Mias råd til tiendeklassinger

– Anleggsgartner er mye mer variert enn folk tror. Det er ikke bare planter, og det er ikke bare maskiner. Det er en blanding av mange forskjellige ting – og det er akkurat det som gjør det så gøy. Så lenge du liker å jobbe ute og skape noe fysisk, burde du virkelig sjekke det ut!

Et yrke for fremtiden

Et yrke for fremtiden

Bærekraft: noe stort og uoversiktlig? Og mange ganger, bare et tomt ord? Men – for anleggsgartnere er faktisk bærekraft en del av stor del av jobben – hver eneste dag.

Hver dag bygges flotte uteområder som skal brukes av deg og meg. Mange av disse uteområdene er bygget med metoder og redskaper tilpasset klima- og miljøutfordringene vi står midt oppe i. Sammen med kommuner og andre oppdragsgivere, jobber vi hver dag for å finne gode løsninger for håndtering av vann, bedre gjenbruk av materialer og energieffektive redskaper.

Oppsamling av regnvann

I flere tusen år har anleggsgartnerne jobbet med å få kontroll på regnvannet. Det er fremdeles en av våre viktigste arbeidsoppgaver. Vann er en ressurs når det brukes riktig. Med klimaforandringene har vannets oppførsel endret seg og det kommer mer nedbør på kortere tid. Gode bærekraftige uteområder håndterer dette og tar vare på regnvannet som kommer. For eksempel kan det samles og brukes som vanning til planter.

Kvalitet og lokale materialer

I Norge har vi flotte og gode naturressurser som kan brukes til å bygge varige og vakre uteområder. Selv om det kanskje er rimeligere å hente stein fra utlandet, er det mer bærekraftig å bruke våre egne ressurser. For hvert år som går blir anleggsgartnerne og våre kunder flinkere til å velge de rette materialene, og gjenbruke materialer på stedet.

Elektriske redskaper og maskiner

Som anleggsgartner bruker du mange forskjellige redskaper og maskiner, både store og mindre. En del av de minste redskapene er nå blitt batteriredskaper, slik som hekksaks, løvblåsere og gressklippere. Vår samarbeidsbedrift   Agaia har sammen med Oslo kommune hatt gjennomføringen av Norges første utslippsfrie anleggsplass. Der er alle maskiner elektriske, også gravemaskiner på opp til 14 tonn. Dette er med på å utvikle bærekraftige bygge- og anleggsprosjekter.

Fra tømrer til anleggsgartner – Simen tok omveien til fagbrevet

Fra tømrer til anleggsgartner – Simen tok omveien til fagbrevet

Simen Fristad Aas (23) fra Tønsberg viser at det finnes flere veier til fagbrevet. Etter et utradisjonelt utdanningsløp har han nå både fagbrev og fast jobb som anleggsgartner hos Strandman.

En annerledes start

Standardmodellen for å bli anleggsgartner er to år på videregående, etterfulgt av to år som lærling. Simen startet også med Vg1 Bygg- og anleggsteknikk, men valgte tømrer på Vg2. Da klassekameratene gikk videre i lære, tok han i stedet påbygg for å få studiekompetanse.

Men anleggsfaget slapp ikke taket. I stedet for å gå tilbake på skolebenken, startet Simen et treårig løp som lærling, med sikte på anleggsgartner. Ett år ekstra i læretid kan nemlig kompensere for manglende fag på Vg2 Anleggsgartner.

– Vi var to stykker i bedriften som gjorde dette, og vi ser bare fordeler med det. Vi fikk jobbe, modnes og lære masse. For meg fungerte det veldig bra, sier Simen.

Fagprøven: Sju intense dager

Fagprøven er den avsluttende prøven som markerer overgangen fra lærling til fagarbeider. Her får du en oppgave som skal planlegges, gjennomføres og dokumenteres, og vurderes av en prøvenemnd. Det legges vekt på faglig kvalitet, effektivitet, sikkerhet og evne til å løse problemer.

Simens oppgave var å anlegge en liten park rundt en statue av anleggsgartnerfirmaet Strandmans grunnlegger, Jan Peder Strandman. Han sto selv for hele prosessen – fra planlegging til gjennomføring: med steinlegging, beplantning, såing av plen og bearbeiding av en skråning utenfor kontorbygget.

– Jeg var litt nervøs i forkant, men samtidig klar for å vise hva jeg kunne. Det var en veldig fri oppgave – statuen sto jo der på en grusplass, og det var opp til meg å være kreativ. Alt jeg hadde å lene meg på, var en hjelpemann og en gravemaskin.

Når planen må snus på hodet

Det mest krevende for Simen var det plantefaglige. Siden han ikke hadde gått Vg2 Anleggsgartner i ordinært løp, var ikke dette noe han hadde hatt undervisning i.

– Det var den delen jeg var mest usikker på i forkant, sier han.

Midtveis i oppgaven kom det dessuten endring som gjorde at han måtte legge en ny planteplan: Fra 7 ulike sorter til 25.

– Det var jo litt stress, når man har brukt mye tid på å forberede seg. Men det er jo en god test på hvordan man må holde hodet kaldt når ting ikke går som planlagt. Det skjer jo hele tiden – så det er erfaring jeg bruker hver dag på jobb.

– Ikke vær redd for å ta en omvei

Simen besto fagprøven – og fikk fast jobb hos Strandman.

– Jeg følte meg veldig trygg og godt forberedt da fagprøven kom. Kanskje enda mer enn hvis jeg hadde hatt et kortere løp. Sånn sett var omveien verdt den ekstra tiden.

Hans råd til andre:

– Ikke vær redd for å bruke tid, og vær klar over at det finnes mange måter å komme fram til et fagbrev på. Det viktigste er at du trives med det du gjør og er motivert for å lære.

Simens råd til deg som skal ta fagprøven

  • Forbered deg godt: Sett deg inn i oppgaven og lag en detaljert plan.
  • Hold orden: Et ryddig arbeidsområde gir bedre oversikt og sikkerhet.
  • Dokumenter arbeidet: Ta bilder og noter underveis for å vise prosessen.
  • Spør om råd: Snakk med tidligere lærlinger, fadder eller veileder for tips.
  • Vær trygg på deg selv: Du har lært mye – stol på kunnskapen din.